det er en øvelse, det her. spontaniteten/usikkerheten vs. det som har vært. er. kan bli. kunne vært. men det er en god øvelse. en som trengs i dette tilfellet. finne ut, røske i tråder, løsne opp i hjertet, sortere/distrahere, lete frem,
legge bort,
spise, spytte, spille,
vite, takle uvitenheten, fremover
bakover,
to skritt i retningene; hvilken som helst.
tråkke i våte blader, kjenne på en ny årstid, lukte seg frem i gater, lukke øynene; stole på intuisjonen, selvet, kjernen i vesenet som omfavner. fremover, fremover, fremover.
helt våken.
jeg husker ikke årstidene før du ble en del av de. har ikke klart å skille dem fra hverandre, å skildre hvilke hendelser som tok sted, hvilken farge bladene hadde. de tidligere somrene kunne like gjerne vært vinter, for jeg kan ikke huske at jeg følte noe temperatur mot huden. ikke kaldt, ikke varmt. ikke kroppstemperert.
nå har jeg et holdepunkt, sa hun, nå er du årstidene mine, og jeg gjenkjenner de kun ved hjelp av din temperatur mot mine kroppsdeler. hånd mot lår, panne mot skulder, lysebrune nyanser om sommeren, vinterbleke fingre i høstmørket. jeg leter meg frem, sier jeg, eller du, og det er ikke like lett å finne deg som før, men jeg prøver. jeg husker ikke årstidene som har vært, bare de siste to årene klarer jeg å finne frem i minnene. siden du ble en del, ble sommeren krystallklar, høsten mykrød, vinteren varm og
våren ble en lengsel etter repitisjonen. la oss fortsette.
sterk/svak,
mer/mindre/ingenting.
Ambivalensen,
elle melle deg fortelle
hvor lenge, mer
mer
enda mer
mindre
ingenting,
falling out of love with you.
